EVENTYRET OM EKORNET SOM HADDE SÅ STOR HALE.

DET VAR EN GANG EN LITEN EKORNGUTT SOM HET NØTTELITEN. HAN HADDE SÅ VELDIG STOR HALE. OM KVELDEN NÅR HAN SKULLE LEGGE SEG, SA PAPPA AT DET VAR BRA MED SÅ STOR HALE, FOR DA BLE NØTTELITEN SÅ MYE STERKERE ENN DE ANDRE EKORN BARNA.

EN DAG DA NØTTELITEN LEKTE MED DE ANDRE EKORN BARNA, ERTET DE HAN FOR DEN STORE HALEN. «ERTA,BERTA, SÅ STOR HALE DU HAR. PASS DEG SÅ DU IKKE SETTER DEG FAST I DØRA. ERTA,BERTA.» DA BEGYNT NØTTELITEN Å GRÅTE. «SÅ,SÅ, SA PAPPA EKORNET, EN DAG SKAL DU SE AT DU TRENGER DEN STORE, VAKRE HALEN DIN.»

EN DAG ETTER SKOLA LEKTE EKORN BARNA SAMMEN I TRETOPPENE OG HADDE DET KJEMPEMORRO. MEN SÅ BEGYNTE DE Å BLI SULTNE OG SA;»NÅ GÅR VI HJEM FOR Å SPISE.» MEN HVOR VAR DE? ÅNEI, DE HADDE GÅTT DEG VILL I SKOGEN. «HJELP» OG NÅ BEGYNTE DET Å REGNE OG NOEN AV EKORN BARNA BEGYNTE Å GRÅTE. «JEG VIL HJEM TIL MAMMA».

MEN NØTTELITEN SA AT HVIS ALLE KRØP SAMMEN OG BRUKTE HALENE SINE TIL Å VARME SEG MED, KUNNE HAN BRUKE DEN STORE HALEN SIN SOM PARAPLY. OG DET BLE BÅDE VARMT OG KOSELIG.

NÅR REGNVÆRET VAR BORTE, HOPPET ALLE EKORNBARNA HJEM TIL MAMMA OG PAPPA.

ETTER DEN DAGEN VAR DET ALDRI NOEN SOM ERTET NØTTELITEN FOR DEN STORE HALEN HANS. FOR ALLE HUSKET DEN DAGEN DE GIKK SEG VILL, OG NØTTELITEN HOLDT DE TØRRE I REGNET.